Hatets religion?

«Hvordan kan du si at kristendommen er kjærlighetens religion når du vet hva vi jøder har opplevd, og hvordan kirken i dag forvalter sin makt?»

Spørsmålet kom fra en ung mann utenfor Immanuelkirken i Tel Aviv. Han våget seg ikke inn til gudstjeneste, men hans spørsmål er klassisk: Er det Jesus som har lært de kristne å hate jødene?

Jeg prøvde å dele noen andre historier med ham. Fortellinger som vitner om kristne som har ofret sin tid, sin karriere og sitt liv i tjenesten for det jødiske folk. Det gjorde lite inntrykk. Virkelighetsbildet var et annet. Jeg prøvde en ny strategi: Glem kristendommen. Se på Jesus. Det er han som er vårt forbilde og vår motivator. Det nyttet heller ikke. Noen frimodige Jesusvitner fra nabomenigheten trådte til. De var trente evangelister, men det endte i konfrontasjon. Jeg ble stående alene tilbake med mannen. Mitt siste forsøk på ekte omsorg, var følgende: Kan jeg få be for deg? Også denne gang kom svaret kontant: Jeg tror ikke på bønn.

Den unge mannen ble værende i sin bitterhet. Han ville ikke en gang ta meg i hånda. Jeg var ikke hans venn.

Noen timer senere traff jeg ham igjen. På en benk i en park. Jeg rakte frem hånda. Han tok den. Vi delte noen ord sammen. Hadde han likevel møtt et streif av kjærlighet gjennom vår samtale?

I kirken møtte jeg også Sahar: Han viste meg en konvolutt og en innbydelse som han hadde fått fra antimisjonsorganisasjonen Yad LeAchim. Sahars første skritt på troens vei startet da han møtte vennlighet og omsorg fra en arabisk kristen fotballkompis. Nylig ble han døpt, og vitner nå frimodig om sin tro. Det er tydeligvis registrert også hos dem som mener han er blitt lurt. Sahar lar seg likevel ikke skremme.

Fra Tel Aviv til Krakow

Reisen gikk videre – til byen like ved stedet som fremfor noe minner om vår europeiske skyld og skam. 6 millioner jøder ble utryddet, mange av dem i Auschwitz. Jeg endte opp i idylliske Wiszla, der 700 evangeliske ledere fra 45 europeiske nasjoner nå er samlet til lærerike og inspirerende dager i European Leadership Forum.

Første kvelden entret Vladimir podiet. Han kom til Israel fra Ukraina som 15åring og ble «adoptert» av en ortodoks jødisk familie. Hans jødiske mor og søster i Ukraina kom til tro på Jesus, men det gjorde ikke inntrykk på Vladi. Vitnesbyrdet til en arabisk kristen ble imidlertid avgjørende. Vladi ble overbevist om at Jesus må være Israels Messias. Vladimir har i dag lederoppgaver hos en av våre samarbeidspartnere i Israel.

Både Sahar og Vladimir ble ledet til Israels Messias gjennom vitnesbyrdet til arabiske kristne. Det er fortellinger vi ønsker flere av.

Skriv en tilbakemelding