Frihet til tro

Er det trosfrihet i Israel? Vi får til tider spørsmålet. Av og til kommer det også som en påstand: Israel undertrykker de kristne. Det henvises ofte til motstand mot messianske jøder eller diskriminering av arabiske kristne.

I de 67 årene Den Norske Israelsmisjon har vært gjester i landet Israel, har vi sett svært få eksempler på offentlig diskriminering eller mangel på frihet til å praktisere sin tro. Rett nok finnes det nok av eksempler på at messianske jøder har blitt utsatt for trusler og trakassering. Det vakte betydelig oppmerksomhet da noen ultraortodokse jøder i Or Yehuda, med støtte fra lokale politikere, gikk fra hus til hus og samlet inn Nytestamenter og kristen litteratur for så å lage bokbål på byens torg.

Ja, det finnes grupper i det israelske samfunn som er villig til å ta sterke virkemidler i bruk for å hindre misjon og begrense friheten til å praktisere sin tro. Flere ganger har det også vært fremsatt lovforslag i nasjonalforsamlingen Knesset om å forby misjon, men slike forslag har ikke fått gjennomslag. I en samtale med en israelsk diplomat en tid tilbake fikk jeg høre at det er forbudt å drive misjon i Israel. Jeg spurte da om dette var et offisielt utsagn fra ambassadøren eller en privat mening. Den eneste lovhjemmel det ble henvist til, var forbudet mot å forkynne for mindreårige uten foreldrenes tillatelse, noe det ikke er grunn til å reagere på.

Det er likevel en utfordring at sivilrettslige spørsmål i Israel i hovedsak avgjøres av rabbinatet og religiøse domstoler. Det finnes for eksempel ingen borgerlig vielse i Israel. For messianske jøder er dette en utfordring. Rabbinerne avviser dem, og de historiske kirker har de ingen tilknytning til. Mange velger derfor borgerlig vielse utenfor landet, kombinert med forbønnshandling og bekreftelse av ekteskapet i egne menigheter. Den Evangeliske Allianse, som representerer en rekke menigheter og grupper både blant messianske jøder og arabiske kristne, har tatt spørsmålet opp med israelske myndigheter og bedt om at evangeliske og uavhengige kirker og menigheter får samme vigselsrett som de historiske kirkene.

Trosfrihet er nok en langt større utfordring i Israels naboland, inklusiv De palestinske selvstyreområdene. Jeg møtte nylig en kristen konvertitt fra islam. Han var nå leder for en husmenighet for trosfeller i en landsby på Vestbredden. Jeg møtte ham utenfor landsbyen. Han visste at kontakt med vestlige kristne kunne føre til ny fengsling og tortur. Selv hadde han ikke tall på hvor mange ganger han var blitt arrestert. Han fortalte hvordan palestinsk politi behandlet kristne med muslimsk bakgrunn. Han ga flere eksempler på menn som var truet og mishandlet av palestinske myndigheter. Kjønnsorganer ble skadet for å hindre videre forplantning og spredning av skadelig vestlig påvirkning og religion.

Vi kjenner til mange eksempler på muslimer som kommer til tro, også i de palestinske områdene. For deres egen sikkerhets skyld kan vi ikke skrive mye om det. De er også selv forsiktige med å etablere nettverk, og møtes derfor gjerne i det skjulte. Det er også liten kontakt mellom disse konvertittene og de historiske kirkene. Kirkeledere vet at i det øyeblikk de inkluderer konvertitter, vil fredelig sameksistens med majoritetsbefolkningen bli satt på prøve. En palestinsk kirkeleder forklarte meg at misjon for dem ikke handler om å at mennesker skal omvendes eller skifte religion, men å bygge sameksistens mellom ulike religioner og selv leve et kristent liv.

Jeg kan forstå et slikt veivalg, men deler det ikke. Troen handler nemlig ikke bare om et rett tankesett eller høyverdig moral. Troens indre dynamikk viser seg i praksis, både gjennom ord og handling, evangelisering og diakoni. Det er derfor gledelig å se en ny og økende kontakt mellom messianske jøder og kristne konvertitter fra islam. De er begge minoritetsgrupper med et felles ønske at troen både skal bevares og formidles. Det vil vi støtte dem i.

Skriv en tilbakemelding